Riksvei 65 - hovedåren for utvikling i Rindal

Ill. bilde fra Surnadal Transportpartner
Ill. bilde fra Surnadal Transportpartner

Rindal er en liten kommune med drøyt 2 000 innbyggere. I forbindelse med utfordringene flere av bedriftene vi har på strekningen Surnadal - Orkanger og Berkåk har Rindal Næringsforum bedt om innspill fra de mest utsatte bedriftene. Og deres eksistens har også stor påvirkning på mange av de andre bedriftene i regionen gjennom å være underleverandører og samarbeidsbedrifter.

FV65 har etter hvert blitt en flaskehals for næringslivet. Bare ut fra Surnadal går 85% av all transport på fylkesvei 65. Dette ifølge en forskningsrapport (Bacheloroppgave i ingeniørfag, logistikk fra 2015) om konsekvenser for vareproduserende industri i Surnadal og Rindal ved bruk av modulvogntog. Denne er bl.a. basert på intervjuer med Pipelife, Rindalshytter, Rindalslist og Surnadal Transportpartner. Sistnevnte har all transport for Pipelife og Rindalslist og deler av Rindalshytter. I tillegg kommer transport fra både Møre Tre, A. Kvam og Letthus. Alle er vel de nærmeste vi kan kalle hjørnestensbedrifter i våre to kommuner.

Ved åpning for bruk av modulvogntog vil vi spare miljøet for inntil 33% av utslippet av CO2 og nesten det tilsvarende i sparte kostnader. I tillegg blir det færre biler på veien. Alt i alt er dette bare plusser da marginene i alle bedriftene dermed øker noe som igjen fører til økte skatteinntekter og mer lønnsomme bedrifter. Og dette igjen kan føre til flere arbeidsplasser i distriktene da disse blir mer attraktive for nyetablering og ekspansjon.

Den største utfordringen er den elendige veistandarden på RV65 der det på visse plasser allerede i dag er store utfordringer med krappe svinger, dårlig dekke og smal vei. Dette gjelder spesielt strekningen Rindalsskogen - Storås og videre til henholdsvis Orkanger og Berkåk.

Verdiskapning i Distrikts-Norge er viktig, ikke bare for hvert enkelt lokalsamfunn, men også for Norge som helhet. I Norge er det bred politisk enighet om å ha levende distrikter, og da er det viktig med arbeidsplasser. Alt som bedrer bedriftsøkonomien vil kunne være med på å beholde arbeidsplasser, eller skape nye. Bruk av modulvogntog kan gi vesentlige besparelser til bedrifter som tar dem i bruk.

Fokuset på å redusere utslippene av klimagasser øker. De totale norske utslippene av klimagasser skal reduseres med 15 til 17 millioner tonn innen 2020. Statsbygg skal innen 2030 levere bygg med null utslipp av klimagasser. Det nasjonale utslippsmålet vil påvirke alle sektorer som slipper ut klimagasser, ikke minst godstransport. At store aktører i noen sektorer setter ambisiøse mål for reduksjon av klimagasser vil påvirke hele verdikjeden, inkludert produsenter av varer og transportører av gods.

Sammen med utvikling av mer utslippsvennlige lastebiler, er mer effektiv transport med på å redusere utslippet av klimagasser. Det er ingen tvil om at det er mer miljøvennlig å transportere gods på jernbane eller båt. Det er imidlertid urealistisk å få til store endringer i transportmønsteret i nærmeste fremtid. Modulvogntog er ikke den mest miljøvennlige transporten, men det er et mer miljøvennlig og kostnadseffektivt alternativ enn dages løsninger. Dette gjelder for riktige mengde gods på de riktige strekningene. Det er i tillegg en løsning som ikke krever store endringer i infrastruktur og prosesser, internt i bedriften og ellers i samfunnet.

En omklassifisering av fylkesvei 65 vil også ha konsekvenser utover godstrafikken. Bedre veier kan også bedre trafikksikkerheten generelt, redusere responstiden til utrykningskjøretøy og gjøre at flere mennesker vil bosette seg der på grunn av kortere reisetid til blant annet Trondheim. Alle disse konsekvensene gir en positiv effekt for lokalsamfunnet, vil kunne øke verdiskapningen og bidra til å gjøre nødvendige investeringer samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Sentrum og dalstrøkene i Surnadal og Rindal vil oppleve positive forandringer om modulvogntog tas i bruk optimalt. Som nevnt vil antall transporter med lastebiler og semitrailere reduseres på kjøring fra terminal til terminal. Frekvensen på tunge transportkjøretøy vil derfor reduseres på fylkesveien og skape bedre trivsel for de som bor der. Ferdsel for gående og syklende langs veien vil føles mer behagelig om antall vogntog reduseres.

Utenlandske studier og evalueringen fra den norske prøveordningen viser at modulvogntog er både bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomt. En bedre økonomi kan føre til økt bruk av midler til forskning og utvikling. Innovasjon kan skape nye arbeidsplasser og gi kommunen inntekter i form av skattepenger. Til syvende og sist kan det bevilges mer midler til lokalsamfunnet for å fremme interesser, kultur og miljø.

Som Kjell Larsen i Pipelife uttaler; I dag er det åpnet for modulvogntog (25,25m vogntog) basert på veistandard. Dvs. hovedveiene til og fra Oslo. Og da langs hovedveiene E6 og E18. dette resulterer i uheldig konkurransehemming for norsk vareproduserende industri, når utenlandske konkurrenter har en gunstigere transportløsning til markedet. For Pipelife i Surnadal, som er Norges største produsent av rørsystem i plast og har 60% av markedet sitt på Østlandet, betyr dette at de kunne ha redusert utslipp av CO2 med inntil 33% og sjøl spart 33% av transportkostnadene. Noe som igjen ville ha ført til færre langtransportbiler på veien. Og dermed øke trafikksikkerheten.

Og Hege Gåsvand i Rindalslist og Gåsvand Eiendom, som også representerer Rindalshytter, sier at skal vi ha bosetting i Rindal og Surnadal er vi avhengig av alle bedrifter og vegen blir viktig i forhold til konkurransekraft. Dette gjelder også service næringen som lever av at det går mest mulig trafikk gjennom bygda. Vegen skulle også vært utbedret slik at det kan kjøres modulvogntog 25,25m og totalvekt på 60 tonn, da kan vi få mere varer på hver bil og dermed billigere frakt. Våre konkurrenter, 

Tom Godtland, daglig leder i Rindal Næringsforum