Kompensasjonsordningen - spørsmål og svar

"Vi har lagt vekt på å få til en så enkel ordning som mulig, og at pengene kommer raskt ut til bedriftene som har behov for dem", konstaterer departementet. 

Spørsmål: For reiselivsnæringen medfører virusutbruddet konsekvenser ut over mai. Hvordan ivaretar dere dette?

Svar: Ordningen gjelder i utgangspunktet fra mars til og med mai. Det viktigste nå har vært å få på plass en midlertidig ordning som kan bidra til at levedyktige bedrifter ikke nedlegges på grunn av de ekstraordinære tiltakene som er innført. Vi vil følge nøye med på utviklingen i reiselivsnæringen fremover.

Spørsmål: Vil ordningen gjelde for reisearrangører?

Svar: Reisearrangører vil også få dekket sine faste utgifter som omfattes av ordningen, på lik linje med andre. Reisearrangørenes kostnader tilknyttet inngåtte avtaler med leverandører av reisetjenester og refundering av innbetalinger fra de reisende vil imidlertid ikke omfattes.

Spørsmål: I hvilken grad omfattes handelsnæringen av ordningen?

Svar: Dette er en bred generell ordning. Mange virksomheter innenfor deler av handelsnæringen opplever et sterkt fall i etterspørselen og vil kunne søke om støtte. Vi har fått innspill om at mange handelsbedrifter har likviditetsutfordringer og sliter med å betale faste utgifter som for eksempel husleie. Ordningen kan ha god effekt for disse virksomhetene.

Spørsmål: Får ordningen noen betydning for industrien?

Svar: Ordningen er bred og gjelder i utgangspunktet alle. Industrien favner bredt både i størrelse og har ulike kostnadsstruktur og virkningen av ordningen vil naturligvis variere. Ordningen vil bety relativ mest for de små og mellomstore industribedriftene, siden det er et månedlig tak på 30 millioner kroner.

For eksempel vil ordningen være viktig for næringsmiddelbedrifter som har opplevd betydelig leveransebortfall til hotell, restaurant og catering, siden mange slike industribedrifter har opplevd et betydelig inntektsbortfall. Samtidig er det er summen av de omfattende korona-tiltakene som er avgjørende for industrien.

Spørsmål: Får ordningen noen betydning for bygge- og anleggsbedrifter

Svar: Ordningen er bred og gjelder i utgangspunktet alle. Bygge- og anleggsnæringen favner bredt. Ulike deler av næringen og enkeltbedrifter har også ulik kostnadsstruktur og virkningen av ordningen vil naturligvis variere noe. Samtidig er det summen av de omfattende korona-tiltakene som er avgjørende for bygge- og anleggsnæringen.

Spørsmål: Vil utenriks passasjertransport med skip/til sjøs være omfattet av kompensasjonsordningen?

Svar: Ja, så lenge foretaket oppfyller øvrige krav for å være støtteberettiget.

Spørsmål: Hvorfor er utenriks varetransport (bulk/tank/varefrakt) ikke omfattet av kompensasjonsordningen?

Svar: Kompensasjonsordningen skal kompensere bedrifter som er direkte rammet av virusutbruddet og norske myndigheters smitteverntiltak knyttet til dette. Utenriks varetransport omfattes derfor ikke av ordningen.

(Spørsmålene fortsetter under bildet)

Spørsmål: Kan det bli aktuelt for havbruksnæringen å benytte ordningen?

Svar: Ordningen er bransjenøytral, så det kan være aktuelt dersom de skulle oppleve vesentlig omsetningssvikt som følge av koronautbruddet. Etter hva vi erfarer er riktignok havbruksnæringen mindre berørt foreløpig enn en del annen tjenesteytende næringer, spesielt de som har fått yrkesforbud.

Spørsmål: Hvilke deler av havbruksnæringen kan det bli aktuelt for?

Svar: Det er tidlig å si om og når det blir aktuelt å benytte ordningen. Men vi kjenner til at en del tilknyttet virksomhet har problemer, spesielt noen av dem som er knyttet til innovasjonsprosjekter.

Spørsmål: Er fiskerinæringen omfattet av ordningen?

Svar: Ja, det er den.

Spørsmål: Hvor viktig/relevant vil ordningen være for fiskerinæringen?

Svar: Fiskeflåtens aktivitet har så langt i liten grad vært hindret av situasjonen. Kompensasjonsordningen skal ikke gi kompensasjon når det er vanlige sesongsvingninger eller det at man har fisket opp kvotene, som gjør at man ikke er i aktivitet.

Spørsmål: Hvorfor er mange av selskapene hvor staten har eierandel omfattet av ordningen?

Svar: Det følger av statens eierpolitikk at statlig eierskap ikke skal medføre andre konkurransevilkår, verken fordeler eller ulemper, sammenlignet med selskaper uten statlig eierandel. Derfor er selskaper eid av staten hvor hoveddelen av virksomheten er i konkurranse med andre omfattet av ordningen. Dersom disse selskapene ikke var omfattet, ville det medført en konkurranseulempe å være helt eller delvis eid av staten.

Spørsmål: Hvorfor er heleide selskaper hvor hoveddelen av virksomheten ikke er i konkurranse ikke omfattet av ordningen?

Svar: Dette er selskaper hvor staten har sektorpolitiske mål med eierskapet, såkalt kategori 3 selskaper. De fleste av disse har oppdrag fra staten og finansiering over offentlig budsjett.

Kilde: Disse spørsmålene og svarene er hentet fra Regjeringens nettside.

Kompensasjonsordningen som ble vedtatt nylig skal hindre at levedyktige bedrifter må legges ned som følge av smitteverntiltakene. Men hva betyr dette for din bedrift eller bransje?

Les også: Krisetiltak som ivaretar Hverdagsnæringslivet

Under kan du se Nærings- og Handelsdepartementets svar på 25 spørsmål om den nye kompensasjonsordningen.

"Vi har lagt vekt på å få til en så enkel ordning som mulig, og at pengene kommer raskt ut til bedriftene som har behov for dem", konstaterer departementet.

HVOR MYE KOMPENSASJON HAR DIN BEDRIFT KRAV PÅ? REGN UT SELV MED VÅR KALKULATOR


Spørsmål: Gjelder ordningen for alle næringer?

Svar: Regjeringen er opptatt av at tilskuddsordning skal treffe bredt og ordningen gjelder for alle skattepliktige registrerte foretak i Norge. Det er likevel noen næringer som er unntatt. Det gjelder for eksempel selskaper som driver petroleumsutvinning og produksjon og overføring og distribusjon av kraft, finansforetak og andre selskaper med investeringsvirksomhet som hovedformål, utenriks varetransport på sjø samt foretak som kan benytte seg av bransjespesifikke støtteordninger.

Spørsmål: Hvor stort må omsetningsfallet være for å bli omfattet av ordningen?

Svar: For å kvalifisere for tilskudd må omsetningen i foretaket ha falt som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Foretaket må ha et omsetningsfall på 30 pst. eller mer (20 pst. eller mer for mars). For de fleste foretak vil fjoråret være et naturlig utgangspunkt for sammenligning.

Hvordan omsetningsnedgangen skal beregnes og hvilke utgangspunkt omsetningsfallet beregnes fra vil bli nærmere fastsatt i forskrift. Som omsetning regnes ikke inntekt eller avkastning fra kapital, fast eiendom eller andre finansielle eiendeler.

Les også: Fare for konkurs i 4 av 10 bedrifter

Spørsmål: Hvordan beregnes tilskuddet?

Svar: Tilskuddet vil bli gradert etter hvor mye omsetningen har blitt redusert i den enkelte bedrift. Tilskuddet utmåles med utgangspunkt i de faste, uunngåelige kostnadene i bedriften, og bedrifter får høyere støtte jo høyere de uunngåelige faste kostnadene er.

Som uunngåelige, faste kostnader regnes leie av lokale, lys og varme, vann og avløp, forsikring, leie av utstyr og transportmidler, samt netto rentekostnader. Det vil i forskrift gis nærmere bestemmelser om hva som vil regnes som uunngåelige faste kostnader.

Spørsmål: Er det skille mellom bedrifter som er nedstengt av staten og øvrige bedrifter?

Svar: Tilskuddet vil maksimalt utgjøre 90 pst. av de uunngåelige, faste kostnadene for virksomheter som er stengt ned ved statlig vedtak, og 80 pst. for andre virksomheter. Egenandelen settes til 0 kroner for virksomheter som har fått pålegg om å stenge og 10 000 kroner for øvrige virksomheter. Kompensasjonsbeløp under en nedre grense på 5 000 kroner utbetales ikke.

(Spørsmålene fortsetter under bildet)

Spørsmål: Hva med de store bedriftene, som f.eks. hotellkjeder, vil de kunne dra nytte av ordningen?

Svar: Ordningen gjelder for alle skattepliktige registrerte foretak i Norge. Det er ikke begrensninger på bedriftens størrelse. Vi legger opp til at den øvre grensen for støtte blir 30 millioner kroner per foretak per måned, og at det settes en høyere maksgrense for konserner, forutsatt at en slik løsning kan godkjennes av ESA.

Konserner har valgt ulike måter å organisere seg på. Med en maksgrense per konsern vil det samlede støttebeløpet til ett enkelt konsern ikke avhenge av den interne organiseringen. Vi vil foreslå at vi kommer tilbake til de endelige grensene i en egen forskrift.

Spørsmål: Hvordan skal bedriftene søke?

Svar: Bedriftene skal søke gjennom en felles nettportal. Der blir de bedt om å rapportere bestemte faste uunngåelige kostnader, omsetning, og andre kontrollparameter for å sjekke om de er omfattet av ordningen. Det jobbes nå med å få portalen ferdig.

Spørsmål: Når kan bedriftene forvente at de får pengene?

Svar: Vi legger opp til at første utbetaling skal foretas så raskt som mulig i april.

Spørsmål: Hvor lenge varer ordningen?

Svar: Ordningen gjelder i utgangspunktet fra mars til og med mai 2020.

Spørsmål: Noen næringer vil ikke vil få dekket en stor del av sine faste kostnader med denne modellen, er ikke det urettferdig?

Svar: Det er viktig å være klar over at flere næringer har næringsspesifikke kostnader som ikke står på listen. Noen av næringene som er pålagt å stenge, kan ikke permittere alle ansatte av hensyn til virksomheten (f.eks. dyrehold, vedlikehold av maskiner og anlegg). Vi vil i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som vil regnes som uunngåelige faste kostnader.

Les også: Unngå permitteringer - betal for kompetanseheving

Spørsmål: Hvordan hjelper ordningen de minste bedriftene?

Svar: Ordningen er bred og gjelder i utgangspunktet alle. Det er ikke begrensninger på bedriftens størrelse.

Spørsmål: Kan ikke egenandelen være utfordrende for de minste bedriftene?

Svar: For de bedriftene som er nedstengt av staten, er det ikke en egenandel. Mens det er en egenandel på 10 000 kr for øvrige bedrifter. Vi har i utformingen av ordningen vært opptatt av å skape insentiver til fortsatt aktivitet, og til at dette gjøres ved bidrag både fra staten og bedriftene selv.

Spørsmål: I hvilken grad omfattes reiselivsnæringen av ordningen?

Svar: Ordningen vil ha effekt på flere deler av reiselivet. Bedrifter som har et fast driftslokale med tilhørende utgifter, vil for eksempel få nytte av ordningen. Serveringsbransjen er et godt eksempel på dette, både utesteder, kafeer og restauranter har store deler av sine faste utgifter tilknyttet sitt driftslokale.